Sosial bærekraft – en litteraturstudie
Rapporten presenterer funn fra en bredt anlagt litteraturstudie. Formålet er todelt: Å gi et overblikk over litteraturen om sosial bærekraft og utviklingen i denne over tid, samt å identifisere og diskutere hva som kjennetegner sosial bærekraft som begrep.
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn – en litteraturstudie
Rapporten presenterer funn fra en bredt anlagt litteraturstudie. Funnene fra litteraturstudien bidrar til en oppdatert forståelse av sosial bærekraft i et lokalsamfunn.
Well understood? A literature study defining and operationalising community social sustainability
Den tidligere forsømmelsen av sosial bærekraft som et ideal for byutvikling har blitt erstattet med en nyvunnet interesse globalt, nasjonalt og lokalt. Imidlertid finnes det lite systematisk kunnskap for å støtte relevante prioriteringer i urban styring. Motivert av dette kunnskapsgapet, gjennomgår denne artikkelen ny kunnskap fra en litteraturstudie som søker å identifisere kontekstavhengige definisjoner og operasjonaliseringer av lokal sosial bærekraft.
To distinkte forskningsbølger er identifisert: en første bølge av kategorisering som definerer konseptuelle grunnstrukturer for lokal sosial bærekraft; en andre bølge av operasjonalisering som fremhever hvordan disse grunnstrukturene inneholder konkurrerende problemstillinger og dilemmaer. Denne artikkelen nyanserer og skiller ytterligere sosial bærekraft på et lokalsamfunnsnivå ved å kombinere innsikter fra disse to forskningsbidragene. Lokal sosial bærekraft fremstår som et stadig fremvoksende og omstridt fenomen. Hvordan man skal adressere og forene konkurrerende problemstillinger innbakt i sosial bærekraft som et konsept og en politikk, er fortsatt et brennende spørsmål for forskning og praksis.
Assessing urban social sustainability with the Place Standard Tool: Measurement, findings, and guidance
Artikkelen introduserer Stedskompasset som et instrument for å vurdere urban sosial bærekraft. Stedskompasset ble utviklet i Skottland som et enkelt rammeverk for å evaluere fysiske (f.eks. bygninger, offentlige rom, transportsystem), sosiale (f.eks. sosial interaksjon, identitet og tilhørighet, trygghet) og prosessuelle (f.eks. offentlig deltakelse, følelse av kontroll) aspekter ved steder, nabolag og distrikter. I SOSLOKAL-prosjektet er verktøyet testet i tre byer i Norge – Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad – gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskere, kommuner og lokale interessenter. Først presenteres metodikken som ble brukt for å teste verktøyet og deretter rapporteres noen veiledende funn. Deretter presenterer kommunale rådgivere sin kvalitative vurdering av verktøyet og diskuterer dets nytteverdi for byplanlegging og lokal styring. Til slutt tilbyr forskere teoretisk og metodologisk veiledning.
Assessing local social sustainability: Lessons learned from testing the Place Standard Tool in Kristiansand
Artikkelen presenterer resultater og erfaringer fra arbeid med sosial bærekraft i praksis. Kommuneansatte, byplanleggere og forskere har samarbeidet og brukt Stedskompasset for å vurdere lokal sosial bærekraft basert på innbyggernes innsikt. Caseområdet var bydelen Tinnheia i Kristiansand, en bydel som har vært under pågående utviklingsprosesser.
Stedskompasset ble brukt på to måter: et undersøkelsesverktøy og et verktøy for dialog og samskaping. Denne testingen har gitt lærdommer for styring og planleggingspraksis. Noen av disse er: (1) systematisk vurdering av lokal sosial bærekraft kan være et nyttig tillegg som ofte har manglet i byplanleggingspraksis; (2) verktøyet kan brukes til å vurdere innbyggernes evalueringer av lokal sosial bærekraft uten å kreve hjelp fra en ekspert eller forsker; (3) bruk av verktøyet for både undersøkelse og dialog kan tilby komplementære fordeler; (4) innbyggernes evalueringer av stedskarakteristikker er mer meningsfulle hvis de brukes komparativt på tvers av steder eller nabolag.
Bridging discourses on health promotion and social sustainability towards healthy community development
Målet med denne artikkelen er å argumentere for behovet for å bygge bro mellom diskusjonene om helsefremmende arbeid og sosial bærekraft som et viktig skritt mot utvikling av gode lokalsamfunn. Ved å bygge på teorier og empirisk kunnskap fra begge disipliner, argumenterer vi for at feltet helsefremmende arbeid bør ta en mer tydelig rolle innenfor diskusjonen om sosial bærekraft fordi den teoretiske og empiriske kunnskapen fra helsefremmende forskning er nødvendig. På samme måte hevder vi at den sterke vektleggingen av sosial rettferdighet og kontekstuelle samfunnsfaktorer innenfor diskusjonen om sosial bærekraft kan bidra til å utvikle samtalen om helsefremmende arbeid.
Videre foreslår vi at stedsbaserte metoder og analyser brukt i nåværende helsefremmende forskning kan tjene som verktøy for bedre å integrere kunnskap om både fysiske og sosiale dimensjoner, og dermed styrke tverrfaglig samarbeid for å utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn.
Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning
Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR har på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) utredet om kommunene bør få utvidede hjemler i plan- og bygningsloven for å kunne ta sosiale hensyn i boligplanleggingen.