Du er her: Hjem › Kunnskapslaboratoriet › Sosialt bærekraftige lokalsamfunn

Hva mener vi egentlig når vi snakker om sosial bærekraft? Og hvordan kan vi utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn? Det er spørsmål som forskningsprosjektet SOSLOKAL – Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen – tar for seg.

Fra 2020 til 2024 har Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad kommune samarbeidet med forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å teste ut nye metoder for sosialt bærekraftig samfunnsutvikling i lokalsamfunnet. Fremsam er partner i prosjektet, sammen med en rekke internasjonale aktører, deriblant andre medlemmer av WHO Healthy Cities.

Begrepet sosial bærekraft har fått vind i seilene de siste årene, men mange strever fortsatt med å forstå hva det egentlig betyr. Og hva det betyr i praksis når det kommer til virkemidler og tiltak.
Vigdis Holm, daglig leder i Fremsam

Fremsam har utviklet en veileder basert på kunnskapen og erfaringene fra prosjektet. Last ned veilederen her.

Utvikler en lokal, norsk forståelse av sosial bærekraft

Stine Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune og prosjektleder for SOSLOKAL, tror kunnskapen som utvikles i prosjektet vil være nyttig for mange norske kommuner.

– I SOSLOKAL utvikler vi en definisjon av hva sosial bærekraft betyr i en lokal, norsk kontekst og undersøker hvilke virkemidler som kan støtte opp under en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling, forteller Sagen.

I løpet av prosjektperioden har de tre kommunene testet verktøyet «Stedskompasset» og medvirkningsmetoden «Bylab», som et ledd i å utvikle samskaping som styringsform.

Stedskompasset er et dialogverktøy som forenkler medvirkning i stedsutvikling og gir innbyggerne større innflytelse på utviklingen av deres nærmiljø. Last ned Stedskompasset her. Bylab er en arena for samskaping, dialog og idéutveksling og skal engasjere bredt til involvering i by- og stedsutviklingen.

Utvalgte rapporter fra prosjektet:

Vi trenger ikke nødvendigvis å gjøre noen store, radikale endringer. Men det er viktig at vi tør å stå sammen som en kommune og vise at vi har et system som kanaliserer innbyggernes behov dit de hører hjemme. Og enda bedre utfordre innbyggerne til å inngå i samarbeid. Vi må bruke de ressursene som faktisk er ute i lokalsamfunnene.
Stine Sagen, prosjektleder og rådgiver i Kristiansand kommune

Bedre kunnskapsgrunnlag for politikere

Å jobbe mer samskapende og innbyggerorientert vil ikke bare gi økt mobilisering i lokalsamfunnet, men også sikre bedre kunnskapsgrunnlag for politikerne når de skal fatte beslutninger. Det tredje elementet deltakerkommunene har testet ut er «politisk verksted».

Målet har vært å sikre en tettere kobling mellom kunnskapsgrunnlag og politiske vedtak. I prosjektet har deltakerne utviklet nye former for politisk informasjon som løfter fram og synliggjør sosiale bærekraftutfordringer med en klar lokal forankring og ved bruk av lokale virkemidler.

Partnerne i prosjektet er:

  • Kristiansand kommune
  • Fredrikstad kommune
  • Stavanger kommune
  • Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam)
  • By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Sund by – det danske WHO Healthy Cities-nettverket
  • Dundee – kommune i Skottland og medlem i WHO Healthy Cities
  • National Health Service (NHS) i Skottland.

Foto: Benjamin Suomela/norden.org