English

Frivilligheten er av stor betydning for folkehelsa.

4 råd til kommuner som vil satse på frivilligheten!

Publisert dato: 25.08.2015, Sist oppdatert: 17.09.2015

Frivilligheten er en essensiell bærebjelke i folkehelsearbeidet. Her er Frivillighet Norges 4 råd til kommuner som vil etablere frivillighetspolitikk!

De senere årene har det både lokalt og nasjonalt blitt satt større fokus på frivillighetens betydning for folkehelsa. Det er mange frivillige organisasjoner som bidrar i folkehelsearbeidet, men som ikke har folkehelse som uttalt mål. De bidrar til aktivitet, trivsel og tilhørighet. 

90 % av kommunene sier at de ønsker tettere samarbeid med frivilligheten. Og selv om utsiktene til samfunnsgevinster er store, vil bare 40 % bruke ressurser på å få til et tettere samarbeid, skriver generalsekretær i Frivillighet Norge, Birgitte Brekke, i bloggen trikketanker.  

Der presenterer hun også 4 råd til kommuner som vil etablere frivillighetspolitikk: 

1. Kartlegg den lokale frivilligheten

Frivillighetspolitikk må baseres på kunnskap. Mange kommuner tror de kjenner det lokale foreningslivet, men gjør de? Hvor mange foreninger finnes, hva driver de med, hvor gamle er deltakerne, hvordan skaffer de ressurser til driften, hvor holder de til og hvilke planer har de for fremtiden?Trenger kommunen hjelp med kartleggingen av frivilligheten: kontakt Frivillighet Norge!

2. Etablér en møteplass 

For å fremme samarbeid mellom kommunen og foreningslivet, og mellom de lokale foreningene, bør kommunen invitere alle lag og foreninger til informasjons- og samrådsmøte en eller to ganger årlig. Møtet må ta utgangspunkt i at kommunen og foreningslivet er nærmiljøbyggere som sammen bidrar til trygge, tillitsfulle, aktive og inkluderende nærmiljøer. Trenger kommunen hjelp med å finne en god møtestruktur eller komme i dialog med foreningene: kontakt Frivillighet Norge!

Les også: Kafédialog om frivillighet i Bodø

3. Hjelp foreningene med byråkrati og steder å være

Kommunen bør etablere en servicefunksjon som kan hjelpe foreningene med registrering og vedlikehold av informasjon i offentlige registere, regnskapføring, å søke momskompensasjon og lotteritillatelser osv. Foreningene bør kunne henvende seg ett sted i kommunen med alle spørsmål som berører kommunalt byråkrati. Kommunen bør tilby foreningslivet å benytte kontorplass på bibilotek, servicetorg eller liknende, og bidra til at foreningslivet får egnede lokaler og uteområder til sine aktiviteter.

4. Anerkjenn at samarbeid med frivilligheten har en merverdi

Kommunens styringsdokumenter må pålegge ansatte å kjenne lokalt foreningsliv og anerkjenne at samarbeid med frivilligheten har en merverdi. Det styrker demokratiet og velferden, bygger tillit og tilhørighet, styrker folkehelsa og bidrar til mer inkluderende nærmiljøer. Kommunen må anerkjenne at det verken er spesielt enkelt eller gratis å drive frivillig forening, men at det er et viktig verdivalg fordi folk verken er kunde eller bruker i foreningslivet, men deltaker og medlem. Kommunen må se på frivilligheten som samfunnsaktører, ikke som gratisarbeidere og reserveløsning når kommunens ressurser ikke strekker til, eller som rene tjenesteleverandører. 

----

Opptatt av kommunalt samarbeid med frivilligheten? Kommune + Frivillighet = Sant er en av parallellsesjonene på Folkehelsekonferansen 26.-27. oktober. Under konferansen skal også Frivillighet Norge dele betraktninger om frivillighet, friluftsliv og folkehelse. Se her for fullt program og påmelding

Tags: frivillighet, frivillighetsplan, frivillighet norge, frivillighetspolitikk, folkehelse